Big Magic

Oppsummert i tre setninger:

I Big Magic deler den amerikanske forfatteren Elizabeth Gilbert sitt perspektiv på kreativitet, og sin innsikt om inspirasjon.

Hun er fast bestemt på at kreative skatter finnes i oss alle, og diskuterer både en spirituell og pragmatisk tilnærming til hvordan vi kan leve et kreativt (og lykkeligere) liv til det fulle, med kontroll over frykten og den indre kritikeren.

På vittig, varmt og lettbeint vis forklarer Gilbert hvordan vi alle kan finne og utnytte inspirasjon, slik at vi kan grave frem og fullføre de kreative drømmene mange av oss bærer på.

Hvorfor lese den:

Gilbert har et inderlig ønske om å tenne den kreative gnisten i deg. Det forsøker hun gjennom å dele av sin egen erfaring på en inspirerende, vennlig og forholdsvis enkel, men også ærlig måte.

Selv om boken står i selvhjelpshylla, finner du ikke her bare svevende, overfladiske og hyper-amerikanske floskler, men mange gode og konkrete tips og metoder for å overkomme frykt og din indre kritiker: to hindringer som forfatteren tydelig påpeker at du vil møte.

Jeg kan trekke paralleller til Steven Pressfields War on Art og Do the Work. Men der hvor Pressfield gir deg et velmenende og litt «aggressivt» spark bak med typisk amerikansk selvhjelpsspråk ala Mark Mansons Den edle kunsten å gi faen, forsøker Gilbert å overbevise med et mer vennlig, lystig og rolig uttrykk, og en spirituell tilnærming.

Som tittelen på boken indikerer, forklarer nemlig Gilbert inspirasjonen og kreativiteten som noe «magisk», utenomjordisk og som en levende livsform. Dette er derfor en bok med få vitenskapelige forklaringer, uten at det forringer leseropplevelsen. Kan du ikke så mye om kreativitet fra før, er dette en god inngang til emnet, spør du meg. Den blir også stadig anbefalt som en av de beste i lister over bøker om emnet.

Forfatteren ønsker mer enn noe annet at vi søker og spiller på lag med inspirasjonen, slik at vi kan grave frem skattene, eller det kreative, som ligger i oss alle. Det er motet til å starte denne jakten og det påfølgende resultatet Gilbert kaller Big Magic, eller den store magien, og som hun forsøker å gi oss oppskriften på.

Hva jeg sitter igjen med:

Jeg var umiddelbart litt skeptisk til denne boken fordi amerikanske selvhjelpsbøker noen ganger blir litt for svulstige for min del. Men siden Big Magic er så varmt anbefalt ga jeg den en sjanse. Og jeg angrer ikke. Det var inspirerende lesing som tydeligvis fenget meg, skal jeg dømme etter notatene jeg satt igjen med.

Sammenlignet med Hilde Østbys vitenskapelige tilnærming i boken Kreativitet som jeg nå leser, fikk jeg i Big Magic et narrativ hvor inspirasjon og kreativitet beskrives som noe mystisk og utenomjordisk. Men hvis en bok kan fungere som en kanal til å finne sin indre muse, og samtidig er underholdende å lese, så spiller det ikke så stor rolle for min del om man kaller det «vitenskapelig uforklart» eller «magisk».

Så boken lærte meg kanskje ikke så mye nytt om kreativitet og inspirasjon som sådan, men det er alltid interessant å lese hvordan mennesker i ulike kreative felt arbeider og tenker om emnet. Det gjør meg i stand til å utvide mitt eget perspektiv, og å oppdage andre innfallsvinkler.

Gilbert er for eksempel meget positiv, jobber kun som forfatter og mener depresjon og rus som eneste forløsning av den ypperste kreativitet er en myte, mens multikunstneren Magne Furuholmen i Livslinjer forteller at han finner inspirasjon når lykken mangler, og hevder harmoniske mennesker ikke har noe særlig i kunsten å gjøre. Begge er derimot skjønt enige om at frykten og usikkerheten er en vesentlig del av det kreative livet og noe man må lære seg å kontrollere, men ikke fjerne. Dreper man frykten, kan kreativiteten dø med den, skriver Gilbert.

Tankevekkende var det også å lese forfatterens oppfordring til å leve et mer kreativt liv i den hensikt å føle seg mer levende og «aldersløs», fremfor kun å konsumere andres kreativitet, og leve under rutiner. Hun mener et kreativt liv er et forsterket og lykkeligere liv. Så det handler ikke nødvendigvis om å produsere noe som skal vinne anseelse og beundring hos andre. Det handler like mye om å være kreativ for kreativitetens egen skyld.

Gilbert mener nemlig at autentisk er bedre enn originalt, og gjort er bedre enn perfekt. Alt må ikke være nytt og nyskapende. Det å nå toppen er ikke målet, fordi inspirasjon har ingen skala slik som oss. Det er bare å ta i mot, og la seg rive med, påstår hun.

Man trenger heller ingen tillatelse eller et produkt av en viss kvalitet. Alle har en kreativ berettigelse: en rett til egen stemme og visjon. Våre grunner til å skape er grunner nok. Gjør det fordi du liker det. Det er ikke uten grunn at de gamle grekerne anså det å være inspirert som høyeste form for lykke, eudaimonia, og en gave fra Gud. I dag kaller vi det gjerne «flow» eller å være i flytsonen.

Selv om Gilbert holder en positiv og vennlig tone gjennom boken, er hun også dønn ærlig på at kreativitet krever offer, smerte og tid. Slik er det for alle, og tidsklemma er kanskje den største utfordringen. Heldigvis har forfatteren et tips til dette også: Tenk på det å finne tid til kreativitet på samme måte som andre finner anledning til utro-sex: klem det inn der hvor anledningen byr seg. Det er utrolig hva man kan få til med litt lidenskap og vilje. Men i likhet med forfatterne bak Art & Fear, påpeker Gilbert at det ikke finnes noen garanti for suksess. Det beror i hovedsak på tre faktorer:

1. Talent
2. Flaks
3. Disiplin

Det eneste vi kan kontrollere er sistnevnte. Kreativitet kan derfor svært ofte være et dårlig karrierevalg.

Blant alle disse tipsene og rådene var det imidlertid ett som gav en umiddelbar effekt, og det var “argue for limitations and you get to keep them”, hvor Gilbert påpeker det absurde med å forsvare sine svakheter. Det kjente jeg meg godt igjen i. Men utrolig nok var det som om den lille setningen fikk meg til å innse hvor hemmende den egenskapen har vært. Jeg bestemte meg derfor for å slutte å forsvare mine svakheter. Den selvinnsikten gjorde meg faktisk modigere i et senere møte hvor jeg skulle prate om meg selv. Dette er noe jeg utvilsomt vil ta med meg videre. Om ikke annet, så er det i alle fall et bevis på at bøker kan endre livet til leseren.

Mot slutten av boken gav Gilbert meg også et bilde av kreativitet som en narr («trickster»), fremfor en martyr, noe jeg synes var interessant. Å være kreativ handler jo nettopp om å snu opp ned på det konvensjonelle, og vrenge ting ut og inn. Man må stole på verden og universet. Alt er i konstant spill, og man må ta ting som de kommer, og utnytte situasjoner på best mulig måte.

Å være kreativ er altså å leve med en rekke paradokser, hvor det sentrale er: et kreativt uttrykk er fullstendig meningsløst, og samtidig dypt meningsfylt. Mitt kreative uttrykk er det mest verdifulle i verden for meg, og samtidig betyr det ingen verdens ting for andre. Så jeg må bare slappe av og nyte det.

Favoritt-sitater:

Gilbert henviser til Sir Arthur Eddington og hans sitat om hvordan universet fungerer, når hun påpeker at vi trenger ikke å vite alt når det gjelder kreativitet og inspirasjon. Bare godta det, og vær takknemlig for det.