Tidsparadokser - om tidens forunderlige påvirkning på oss

Oppsummert i tre setninger:

Forfatterne bak Tidsparadokser belyser hvordan vi mennesker forholder oss til tid; hvordan det både påvirker, lurer og kontrollerer oss.

Det viser seg nemlig at vi har mer tid enn noen gang, men likevel sløser vi den bort, samtidig som vi stresser som aldri før for å få mer av den.

Dette er bare ett av mange paradokser forfatterne forteller om, på en humoristisk og lettlest måte, i håp om å gi oss som lesere bedre kontroll over tidsbruk, og til å prioritere annerledes for et lykkeligere liv.

Hvorfor lese den:

Tidsparadokser er en svært nyttig påminner om hvor viktig det er å forvalte vår knappeste og mest verdifulle ressurs som er tid. Riktig prioritering kan nemlig få tiden til å vare lenger, og ikke minst gjøre oss lykkeligere.

Jeg mistenker at mange av oss innerst inne er klar over mange av paradoksene som belyses i boken, men at vi i hverdagen glemmer det helt bort, eller ikke vet hva som må til for å endre forholdene.

Så hvis du ønsker få mer ut av tiden din, bruke den mer fornuftig og dermed leve lykkeligere, kan Tidsparadokser være en god veileder.

Hvordan påvirket boken meg:

Dette var en bok som fikk meg til å tenke både på tidsbruk, lykke, viktigheten av nået og faktisk livet i sin helhet.

Det var sterkt å bli påminnet om at tid er vår mest verdifulle ressurs. En ressurs vi får konstant påfyll av uten innsats, og som kan overkonsumeres uten store konsekvenser. Men som ikke kan lagres eller spares på, eller settes på vent. Den må prioriteres her og nå, og der trår vi gjerne feil. Spesielt etter inntoget av sosiale medier og internett.

Jeg har lenge vært opptatt av tidsbruk og lykke, så mye av innholdet var kjent for meg, men det er alltid positivt å lese om ny forskning som beviselig bekrefter at tid og opplevelser er det som gjør oss lykkelige, ikke penger og materielle ting.

Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg leste ferdig boken under et ferieopphold i Stockholm, midt i handlegaten. Det var en smått absurd opplevelse. I det jeg lukket boken fikk jeg bekreftet at mange av oss feilvurderer veien til lykke. Tempoet var høyt, materialismen og konsumerismen hadde førsteprioritet, og så og si alle var limt fast til telefonene sine.

Det forundrer meg at dette får så lite fokus, når bevisene er så sterke. Og det har de vært i tusener av år.

Tid med barn, familie og venner, og tid til refleksjon, tenkning og læring kommer ikke tilbake. Tiden går fra oss.

Og i følge forfatterne er alt det vi ikke gjorde med tiden vår, en av de tingene vi som eldre vil angre mest på.

Det frustrerer meg faktisk en del.

Favoritt-sitater:

PS: Sitatet over fikk meg forøvrig til å tenke på sangen Cats in the Cradle.