Ett år med takknemlighetsjournal

Effekten av å være takknemlig gjennom et helt år har gjort meg mer positiv, oppmerksom og lykkelig. Metoden er såre enkel, og jeg anbefaler alle å prøve.

Gjennom hele 2025 har jeg hver kveld skrevet ned hva jeg har satt pris på den dagen. Jeg har ført en såkalt takknemlighetsjournal . Og det er jeg litt stolt over. Journalen er nemlig det eneste av mange andre prosjekter jeg startet i løpet av året, som jeg faktisk har klart å gjennomføre.

Bakgrunnen for takknemlighetsjournalen var, så vidt jeg husker, først og fremst å finne en anledning til jevnlig å skrive for hånd med mine fyllepenner og titalls ulike blekk.

Jeg har mange andre notatbøker, men de er reservert til spesifikke formål, og brukes derfor ikke så ofte. Og jeg har tidligere forsøkt å skrive dagbok uten hell: målet har vært for ambisiøst, og tiden for knapp. Jeg var derfor ute etter en rutine som ikke tok for lang tid, men som tillot meg å daglig kjenne penn mot papir, og å reflektere.

Resultatet ble en fin og nesten meditativ stund for meg selv som avslutning på dagen, og som nå er blitt en vane som jeg helst ikke vil gå glipp av.

Positiv psykologi

Selv om bedre humør, økt lykkefølelse og et mer positivt syn på livet ikke var utgangspunktet mitt for å starte en takknemlighetsjournal, er det et godt kjent resultat av en slik rutine, skal vi tro den positive psykologien.

Mange studier viser at takknemlige mennesker er lykkeligere enn de utakknemlige, og at de er mindre deprimerte, mer fornøyd med seg selv og livet generelt, samt mer generøse ¹. Denne takknemligheten kan trenes opp, og en takknemlighetsjournal ser ut til å være det beste verktøyet.

Den britiske forfatteren, foreleseren og forskeren innen parapsykologi, dr. Rupert Sheldrake (som jeg forøvrig anbefaler alle å følge) forklarer det godt i videoen under:

Og jeg kan ikke annet enn å bekrefte forskningsresultatene. Effekten av å daglig skrive ned det jeg setter pris på ble langt større enn jeg hadde regnet med, uansett hvor klisjé det høres ut.

Positive resultater

Etter tre, fire uker med daglig føring begynte endringene å komme.

Det første jeg la merke til var at jeg husket dagen bedre. Deretter at jeg automatisk bet meg merke i positive ting rundt meg i større grad enn før. Jeg satte mer pris på andre jeg møtte, og ble i godt humør av samtalene.

Jeg overdriver heller ikke, når jeg påstår at bilturene til og fra jobb fort ble mye hyggeligere fordi jeg var langt mer oppmerksom på det rundt meg: musvåkene² som satt på viltgjerdene langs åkrene, lyset og landskapet i skumring og demring, årstidenes påvirkning, følelsen av været på kroppen, og mye mer. Jeg startet til og med å ta en liten omvei ved jobben, for å se sola stige opp over noen majestetiske furutrær og forvandle innsjøen til et glødende emne.

Og med tiden følte jeg meg lett og ledig til fots, mer tålmodig, og lettere til sinns, helt sant! Det kan selvsagt være en subjektiv fornemmelse, og kanskje en form for placebo-effekt, men jeg liker å tro at så lenge jeg føler meg bra på innsiden, så reflekteres det på utsiden.

Tekstene i loggen bekrefter også dette når jeg leser gjennom dem: Det indre velbehaget, den indre roen samt oppmerksomheten og takknemligheten for naturen og menneskene rundt meg har økt betraktelig, uansett hvor jeg befinner meg.

Det er faktisk noe utfordrende å finne de rette ordene for å beskrive dette, for det er så personlig, men jeg kan ikke annet enn å sammenligne det med å løfte et slør fra øynene. (At jeg i tillegg har begrenset skjermtid og algoritmers påvirkning har nok også hatt en effekt, men det skal jeg skrive om i en senere tekst).

Jeg forstår at disse noe svevende og svulstige påstandene kan høres ut som ønsketenkning eller innbilning fra min side, og alt jeg kan si til det er at du må prøve det selv.

Gjør det på din måte

Når jeg skal føre inn dagens takknemligheter, velger jeg først en fyllepenn, setter meg på kjøkkenet, tenner et lys, og tenker deretter gjennom dagen.

I starten føltes det litt påtvunget og unaturlig, men det viktigste er å bare gjøre det, uten å strebe etter en «korrekt» eller perfekt måte, eller etter en viss lengde på teksten.

Om det er i stikkordsform, som utfyllende tekst, to linjer eller to sider, skrevet i en enkel standard notatbok eller en takknemlighetsjournal fra butikken spiller ingen rolle. For min del måtte det være så enkelt som mulig, og det er nok en viktig grunn til at jeg klarte å holde det gående. Du kan også bruke vanlige ark, og til og med kaste dem rett etter at du har skrevet dem.

Igjen: det er handlingen som er viktigst.

Så første januar i fjor skrev jeg følgende i en Hobonichi Techo A6 notatbok med blanke sider:

Veldig kort og enkelt. Og det er nok. Det behøver ikke være noe mer. Jeg starter hver dag med «i dag er jeg takknemlig for ..», og skriver det jeg kommer på. Jeg har vært takknemlig for en rekke banale ting gjennom året, som:

• å kunne lese
• å sove godt
• å høre fuglesang
• å få regn i håret
• en Youtube-video
• et musikkstykke
• en sjokoladebit

Noen dager vil selvsagt være mindre innholdsrike enn andre, men det er ganske mye man er takknemlig for når man først begynner å tenke etter.

2026

Ett år med takknemlighet er i ferd med å erstattes av en ny blank notatbok, som i 2026 skal fylles med nye positive, hyggelige og kanskje uventede ting å sette pris på.

Denne gangen skal jeg gå over til en Hobonichi HON A5 for å kombinere takknemlighetsjournal med planlegging, i tillegg til en Hobonichi Weeks .

Jeg oppfordrer herved på det sterkeste at du prøver selv. Du kan begynne når som helst på året. Kanskje blir du like overrasket som meg. Effekten er som nevnt støttet av forskning, og det er viktig at du gjør det på din måte.

Lykke til!

–

PS: Denne teksten ble skrevet med penn og papir: