#csharp ¹⁷

Ting jeg har lært om csharp

11. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 11. des. 2024 | #csharp
- «Exception»-klasse i C#:
  - Data: Diverse data i nøkkel-verdi-par.
  - HelpLink: Kan inneholde en URL til en hjelpefil for mer informasjon om feilen.
  - HResult: Kan gi tilgang til nummer-verdi tilknyttet feilen.
  - InnerException: Kan brukes til å lage og lagre en serie feil under feilhåndteringen.
  - Message: Beskjed med mer detaljer om feilen.
  - Source: Kan brukes for å gi tilgang til navnet på applikasjonen eller objektet som forårsaker feilen.
  - StackTrace: Inneholder stien til «stack»-en, for å kunne se når feilen oppsto.
  - TargetSite: Kan brukes for å få tak i metoden som sender den gjeldende feilen.
```
catch (Exception ex)
    {
        Console.WriteLine($"Exception caught in Process1: {ex.Message});
    }
```
- I koden over fanger vi en instans av «Exception»-klassen i et objekt kalt «ex».
- Å skape og fange «exceptions» er en viktig del av C#-programmering for å sørge for funksjonelle applikasjoner.
- Noen vanlige «exceptions»-typer når man skal skape «exceptions»:
  - ArgumentException / ArgumentNullException: Brukes når en metode eller «constructor» kalles med ugyldig argument eller null.
  - InvalidOperationException: Brukes når en metode ikke støtter fullføring av et metode-kall.
  - NotSupportedException: Brukes når en operasjon eller egenskap ikke støttes.
  - IOException: Brukes når «input/output»-operasjon feiler.
  - FormatException: Brukes når formateringen av en streng eller data er feil.
- new-nøkkelordet benytten når man skal opprette en instans av en «exception». throw benyttes for å «kaste» objektet.
- Et «exception»-objekt kan også opprettes direkte i en «throw-statement».
- Metoder bør melde en «exception» hver gang de ikke kan fullføre tiltenkt formål.
- Ting å unngå med «exceptions»:
  - Ikke bruk det for å endre flyten av et program som en del av den originale kjøringen. Bruk det kun for å håndtere feil.
  - «Exceptions» bør ikke returneres som retur-verdier eller parameter. Kun kastes.
  - Ikke kast «System.Exception, System.SystemException, System.NullReferenceException» eller «System.IndexOutOfRangeException» med vilje fra egen kildekode.
  - Ikke opprett «exceptions» som kan kastes i «debug»-modus men ikke i «release»-modus. For å identifisere «runtime errors» i utviklingsfasen bør man heller benytte «Debug.Assert».
9. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 9. des. 2024 | #csharp
- I C#-utvikling er feil som oppstår under applikasjonsens kjøretid (i motsetning til konstruksjons-feil som oppstår under konstruksjon-prosessen) refereres til som «exceptions», og «exception handling» er prosessen som utvikleren benytter for å håndtere disse kjøre-tid feilene i koden.
- «Errors» som oppstår under konstruksjons-prosessen refereres til som «errors» og er ikke en del av «exception handling process».
- .snl er en «solution»-fil som benyttes av Visual Studio Code for å håndtere prosjekter og opprettes som regel automatisk når man oppretter et nytt prosjekt i VS-Code.
- .snlfil benyttes av debugger for å identifisere prosjektet som skal kjøres i debug-miljø.
- launch.json inneholder en eller flere kjøre-konfigurasjoner i konfigurasjonslisten. Kjøre-konfigurasjonen inneholder en eller flere attributter for å støtte ulike debugging-scenarier. Følgende er påkrevd for hver kjøre-konfigurasjon:
  - name: Lesevennlig navn på kjøre-konfigurasjonen.
  - type: Typen debugger å benytte.
  - request: Typen kjøre-konfigurator.
  - PreLaunchTask: Spesifiserer en oppgave å kjøre før debugging av pgorammet.
  - Program: Banen til applikasjonens .dll-fil eller .NET.
  - Where: Rammeverk som debug-prosjektet bygges for.
- .dll endelsen indikerer at filen er en såkalt «dynamic link library»-fil.
- Typiske scenarier som krever «exception handling»:
  - Dataprosessering
  - Fil input/output
  - Database-operasjoner
  - Nettverkskommunikasjon
  - Andre eksterne ressurser
```
try { // try code block - kode som kan generere feil }
catch { // catch code block - kode som håndterer feil }
finally { // finally code block - kode som rydder opp i resurser }
```
- «try code block» inneholder overvåket kode som kan forårsake feil. Hvis koden forårsaker en feil, håndteres den av korresponderende «catch»-blokken.
- «catch»-blokken inneholder kode som kjører dersom det oppstår feil i «try»-blokken. «Catch»-blokken kan håndtere feilen, logge den eller ignorere den. Kan kjøres når alle feil skjer, eller kun spesifikke.
- «Finally»-blokken inneholder kode som kjører uavhengig av om det har oppstått en feil eller ikke. Brukes gjerne for opprydning av ressurser, som å sørge for at variabler har korrekte verdier og annet.
- «Exceptions» representeres som objekter, og dermed en instans av en klasse, og inneholder en rekke informasjon.
8. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 8. des. 2024 | #csharp
- Når et argument sendes til en metode, vil variabler av verdi-type kopieres inn i metoden. Hver variabel har sin egen kopi, så original-variabelen modifiseres ikke.
- Med referanse-typer så kopieres adressen til verdien inn i metoden. Variabelen som gis til metoden refererer til verdien på adressen, så operasjoner på den variabelen vil påvirke variabelen referert til av den andre.
- Det er viktig å huske at string er en referanse-type, men den er «immutable». Den kan altså ikke endres. Når metoder og operander benyttes for å modifisere en streng i C# er det et nytt streng-objekt som returneres.
- Man kan navngi parametre i en metode ved å angi et navn, etterfølgt av kolon og en verdi. Det definerer et navngitt argument.
- Når navngitte argumenter brukes med posisjonelle argumenter er kun gyldige om de angis i riktig rekkefølge.
- Navngitte argumenter er også gyldige så lenge de ikke etterfølges av posisjonelle argumenter.
- Navngitte argumenter trenger ikke å oppføres i den originale rekkefølgen.
- En parameter blir valgfri når den tildeles en standard verdi. Hvis en valgfri parameter ikke inkluderes i argumentene, brukes standardverdien når metoden kjører.
- Påkrevde argumenter bør defineres før de valgfrie.
- Retur-verdien i en metode må matche data-typen spesifisert i metoden.
6. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 6. des. 2024 | #csharp
- lastIndexOf() finner siste tegn i en streng. -1 hvis ikke noe.
- substring() without specifying a length input parameter, it will return every character after the starting position you specify
- indexOfAny() returnerer første treff av tegn i en array. charsToFind = {"a", "e", "i"}; message.IndexOfAny(charsToFind). Kan brukes med «overload», som er en startposisjon.
- remove(): Fjerne noe fra en array. Typisk bruk av denne funksjonen er når man har en standard og regelmessig posisjon av tegnene man ønsker å fjerne fra en streng.
- replace(): Erstatter en karakter fra array. Brukes når man trenger å erstatte en eller flere tegn med en annen tegn (eller ingen tegn). Den erstatter alle instanser av gitt tegn, ikke bare første eller siste.
5. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 5. des. 2024 | #csharp
- «Composite formating» bruker nummererte «placeholders» i f.eks. streng, etterfulgt av variablene. string.Format("{0} {1}!"), first, second);
- «Placeholders» kan plasseres hvor som helst i uvilkårlig rekkefølge, og gjentas så mange ganger som ønskelig.
- :C kan brukes for valutta. {price:c} blir automatisk formatert som valutta.
- :N gjør nummer mer leselige.
- :P formaterer prosent og runder til to desimaler. Legg til et tall bak for å kontrollere antall siffer etter dedimal :P2
- Man kan gjøre utregninger direkte med streng interpolasjon og «composite formating». $"A discount of {((price - salePrice)/price):P2}!"
- «PadLeft#» angir mellomrom foran en streng til hele strengen har ønsket lengde: PadLeft(12).
- Man kan også angi tegn fremfor mellomrom med PadLeft(12, "-").
- Bruk indexOf() for å finne plasseringen av et tegn i en streng.
- Substring(index, lengde) henter ut tegn fra en streng fra angitt plassering («index») til angitt lengde.
```
int openingPosition = message.IndexOf("<span>"); 
int closingPosition = message.IndexOf("</span>"); openingPosition += 6; 
int length = closingPosition - openingPosition; 

Console.WriteLine(message.Substring(openingPosition, length));
```
- Hardkodede strenger som «» i eksempelet over kalles «magic strings» og hardkodede verdier som 6 kalles «magic numbers». Disse “magiske nummerne” er best å prøve å unngå.
3. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 3. des. 2024 | #csharp
- Array.Sort(): sortere array.
- Array.Reverse(): reversere array.
- Array.Clear(arr, startindex, antall): fjerner innhold og setter null for streng og 0 for int. Fjerner kobling til minnet. Sjekk for null om mistenker dette.
- `Array.Resize(ref arr, antall å utvide / slette): legger til og sletter fra slutten. ref betyr å henvise til referanse fremfor selve verdien (standard).
- String.ToCharArray(): Streng til array med char. Kan bruke new string(arrOfChar) for å endre array av char til streng.
- String.Join(",", arr): Lager streng av array med char og inkluderer separator.
- arr.split(","):Deler streng til array av strenger. Velg hva som skal indikere splittingen. Splitten blir ikke med i array.
- Beste måten å tømme en array for tomme elementer er å iterere med counter for hver element med noe. Lag ny array med størrelse på counter. Loop gjennom original og kopier over alle ikke null til ny array.
2. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 2. des. 2024 | #csharp
- «Widening conversion» betyr å konvertere en datatype som kan romme mindre data til en type som kan holde mer data - implisitt konvertering.
- Typekonvertering («cast») kan utføres med «cast-operatøren» “()”. (int)myDecimal.
- «Cast»-operatøren forteller C#-kompilatøren at du har kontroll på konverteringen, og at du forstår at du kan miste data. En eksplisitt konvertering utfører man ved en «narrowing».
- Hvis man er usikker på å miste data, så kan man utføre tester på to ulike måter for sjekke resultatene.
  - ToString(): tall til streng.
  - Parce(): Streng til tall, men TryParce() er bedre i tilfelle streng ikke kan bli tall.
  - Convert.ToInt32(): Streng til tall. Best for konvertering av desimal til hele nummer fordi den runder opp og ned på standard måte.
- «Casting» avkorter og «convert» avrunder.
- Det er ikke alle konverteringer som er lov, som streng til decimal.
1. desember 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 1. des. 2024 | #csharp
- float (flyttall) brukes for desimaltall. Hvilken presisjon man ønsker er avgjørende for valg av type.
- float og double er «base2», som betyr cirkatall. De tar mindre minne.
- decimal er «base10», som betyr mer nøyaktig. De bruker mer minne.
- decimal har «E»-notasjon, som betyr ti opphøyd i to. 5E+2 = 5 * 10² = 5 * 100.
- Referansetyper (peker til heap) deles av mange applikasjoner i OS.
  - Eks: lister, klasser og strenger. Kan holde større verdier. Ny instans av referansetype opprettes med new-nøkkelordet.
- int[] data er en nullreferanse, og peker dermed ikke til en minne-adresse enda. int[] data = new int[3] lager en instans av en liste og kobler variabelen til adressen.
- string er også en referanse, men brukes så ofte så man trenger ikke bruke new.
- Verdityper kopieres til ny plass i minne, og overskriver derfor ikke. Referansetype peker til samme adresse, og vil således påvirke alle «kopier».
- Valg av datatyper:
  - Bruk de som er nærmest grensen for behovet.
  - Bruk de som passer fremfor optimal ytelse.
  - Velg datatyper basert på inn- og utdata.
  - Hvis i tvil, så hold deg til standard / grunnleggende: int (hele tall), decimal (penger), bool (true / false), string (alfanumerisk).
- Er det komplekst så bruk følgende:
  - byte: enkodet data fra andre dataer eller karakter-sett.
  - double: geometrisk / vitenskapelig. For eksempel en bevegelse.
  - System.DateTime: dato / tid.
  - System.TimeSpan: Tidsforløp.
- Typekonvertering kommer an på to spørsmål:
  1. Vil konverteringen skape en feil ved kjøring?
  2. Vil konverteringen kunne føre til tap av informasjon?
```
int first = 2;
string second = "4";
string result = first + second // OK som streng (implisitt)
int result2 = first + second // Feil. Tenk om second f.eks. er "hallo".
```
- For å konvertere kan man:
  - Hjelpemetode på datatypen.
  - Hjelpemetode på variabelen.
  - «Convert class»-metoden.
30. november 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 30. nov. 2024 | #csharp
- Datatyper er måten programmeringsspråk definerer hvor mye minne som skal lagres (tilgjengeliggjøres) for variabelen.
- To hovedkategorier av datatyper: referansetyper og verdityper.
  - Referansetyper: Vi håndterer pekeren til et sted i minnet (heap).
  - Verditype: Håndterer verdien direkte (stack).
- int er en alias for System.Int32.
- «Integral»-type er en enkel verdi som representerer hele tall som -1, 0, 1, 2 og så videre (integrale tall / heltall).
  - To typer: «signed» og «unsigned».
  - «Signed»: Bruker sine bytes for å representere likt av positive og negative tall.
  - «Unsigned»: Bare positive, og kan dermed være større positivt tall.
- Eksempel på typer integrale typer:
  - int
  - byte
  - short
  - long
28. november 2024

Red: 30. nov. 2024 | Pub: 28. nov. 2024 | #csharp
- foreach er nyttig å bruke når antallet elementer i en array er ukjent, og indeksen til elementene ikke er så viktig. Metoden kan også i følge Microsoft være raskere om elementet brukes flere ganger i kodeblokken.
27. november 2024

Red: 30. nov. 2024 | Pub: 27. nov. 2024 | #csharp
- En hovedgrunn til å velge do while er hvis noe i kodeblokken påvirker «exit»-statusen.
- Enkelte ganger kan det være vi ønsker å hoppe over resterende kode i kodeblokken til en do while. Da kan vi bruke nøkkelordet continue. Da forteller vi at vi ønsker å hoppe rett til bool-uttrykket i while. Altså å gå direkte til neste iterasjon.
- «nullable type» tillater variabler å ha null-verdi. Det markeres med et spørsmålstegn: string? input = null. «Nullable type» er nyttig for verdier som ikke skal være null, og man kan sjekke opp mot dette: variabel != null.
- TryParse prøver å konvertere en streng til en annen type som int eller double, og returnerer en boolsk verdi basert på resultatet av konverteringen.
  - Tar to parametre: en streng som skal konverteres og en out variabel som inneholder resultatet av konverteringen, hvis vellykket.
  - TryParse(string, out result).
26. november 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 26. nov. 2024 | #csharp
- Opprette en tilfeldig bool: rand.Next(2) == 0;
- «Ternary» i streng-interpolasjon må være i parentes.
- Logisk negasjon !: Invertere boolsk verdi.
- Ulikhet (inequality) !=: Sammenligne to verdier for å se om de er like.
- Kodeblokk med en linje trenger ikke krøllparentes.
25. november 2024

Red: 26. nov. 2024 | Pub: 25. nov. 2024 | #csharp
- using system gjør at vi kan bruke kode som tilhører «system»-gruppen («namespace»). Da slipper vi for eksempel å skrive System.Console.WriteLine(). Det holder med System.Console.WriteLine().
- Hvis verdiene i en array mest sannsynlig ikke vil endres, kan de defineres sammen med arrayen. Hvis det motsatte angir man heller antallet variabler arrayen skal ha.
```
int[] numbers = [3, 5, 6]; // Om verdiene ikke skal endres
int[] numbers = new int[3] // Om verdiene er ukjente
```
- Nøkkelordet continue forteller en array å umiddelbart gå til neste iteration.
24. november 2024

Red: 21. jun. 2025 | Pub: 24. nov. 2024 | #csharp
- Array er en samling av samme type data. Man må angi datatype og størrelse på array:
```
string[] ordreID = new string[3];
```
- Det er også mulig å angi en array på følgende måte:
```
string[] id = ["B13", "B45", "B67"]; // Innført i C# 12
string[] id = {"B13", "B45", "B67"};
```
- foreach brukes til å iterere over elementer i en array:
```
foreach (string id in ids)
{
    
}
```
23. november 2024

Red: 24. nov. 2024 | Pub: 23. nov. 2024 | #csharp
- Klasser («class») kan sees på som en container med en masse metoder.
- «Statefull vs stateless» metoder:
  - «State» refererer til en status eller en tilstand av kjøremiljøet til en hver tid. Noen metoder er avhengig av denne tilstanden, andre ikke. Vi kan kanskje kalle dem statusavhengig eller tilstandsavhengig og statusuavhengig eller tilstandsuavhengig. Men de omtales også som statiske og instans-metoder, noe som er litt kortere og kanskje enklere å huske.
  - Statiske metoder er ikke avhengig av variabler lagret i minnet, og skaper ingen endringer i programmet. Et eksempel på dette er Console.WriteLine().
  - Instans-metodene derimot lagrer verdier eller data, og opprettholder derfor en form for tilstand mellom hvert kall. Eksempel:
```
public class Teller
{
    private int _teller = 0;

    public int OkTeller()
    {
        _teller++;
        return _teller;
    }
}
```
- I og med at instans-metodene skal holde styr på verdier mellom kjøringen må de ha egne variabler som kan lagre data. Det er derfor vi må opprette en instans per unike klasse før vi utfører kjøringer. Grunnen til det er at vi må ha plass i minnet for å holde på de ulike variablene.
- En instans av en klase kalles et objekt, og opprettes med new-nøkkelordet.
```
Random dice = new Random();
```
- I eksempelet over oppretter vi en ny instans av klassen Random. Det kalles å opprette et objekt. Dette objektet får en minneadresse og dermed egen «state» eller tilstand. Denne minneadresen kobler vi til variabelen dice.
- Metoder:
  - Metoder som ikke returnerer noe kalles «void»-metoder.
  - Argumenter er variabler som sendes til en metode, mens parametre er variabler som benyttes inne i metoden.
  - Overlastede metoder («overloaded methods») er metoder som kan motta ulike antall argumenter, og gjerne i ulik rekkefølge. De kan altså kalles på ulike måter. De kan også returnere ulike typer data basert på kallet. De gjør ulike ting basert på argumentene den mottar. Eksempel:
```
Console.WriteLine(); // Ingen argumenter.
Console.WriteLine("Hei"); // Streng som argument.
Console.WriteLine(num); // Variabel av typen «int» som argument.
```
22. november 2024

Red: 24. nov. 2024 | Pub: 22. nov. 2024 | #csharp
- \n og \t står for henholdsvis ny linje og tabulator. Sistnevnte lager mellomrom på størrelsen med fire karakterer. For å vise en bakstrek i tekst uten at det blir registrert som en «escape» skriver vi to bakstreker.
- Bakstrek kan også brukes for å vise UTF-karakterer, som \u3053.
- Microsoft skriver at man bør unngå å bruke midlertidig variabel før den brukes slik som dette:
```
string hilsen = $"Hei {navn}";
Console.WriteLine(hilsen);
```
- De anbefaler at strengen kombineres der den faktisk skal brukes:
```
    Console.WriteLine($"Hei {navn}");
```
- Strenger:
  - «Verbatim string literal ‘@’» brukes for å beholde alle mellomrom i en streng, og for å slippe å omgå bakstrek som tolkes som «escape».
  - «String interpolation» (strenginterpolering) er C#s måte å benytte variabler i strenger, som konverteres til en streng, lik Javascripts «template literals». $"{}".
  - Man kan slå sammen verbatim og strenginterpolering: $@"Hei!\n\t{navn}".
  - C# kan midlertidig konvertere fra nummer til streng om man slår sammen «string» og «int», "Jeg er " + 174 + " høy", men det er best å unngå. Bruk heller strenginterpolering.
- Variabler:
  - Desimal-operasjoner bør benyttes på en eller flere tall som faktisk er desimaltall: 3.14m + 3;
  - «Typecasting» eller typekonvertering foregår ved å angi ønsket konvertering i parentes foran variabelen som skal konverteres: decimal quotient = (decimal)first / (decimal)second;.
- .NET:
  - .NET er en utviklingsplattform fra Microsoft som brukes til å lage en rekke applikasjoner, blant annet nettsider, mobil-apper og program. Den inneholder flere ulike programmeringsspråk og et stort bibliotek av metoder og funksjoner med mer. .NET er også kjøremiljøet («runtime environment») for applikasjonene som utvikles. Man må ha .NET for å kjøre C#, men ikke for å skrive det.
  - Strukturen C#-prosjekter er løsninger/prosjekter. Man samler altså flere prosjekter under en løsning («solution»). Det er også flere ulike typer prosjekter å velge mellom.
  - For å opprette et prosjekt i «solutions»-mappen skriver man dotnet new console - MyApp.
    - console er typen prosjekt. _ -o betyr å opprette banen som følger i kommandoen.
  - I prosjekt-mappen opprettes ytterligere to mapper: obj og bin. Førstnevnte inneholder alle objekter som trengs for å lage en EXE-versjon av applikasjonen, mens bin inneholder det faktiske prgrammet etter at det er kompilert.
  - Det opprettes også to filer: selve .cs-fila, som er der vi skriver koden, samt prosjekt.csproj som er en prosjekt-fil med informasjon. Den får samme navn som prosjektet når man oppretter det.
  - For å kompilere en versjon skriver vi dotnet build.
  - For å kjøre prosjektet skriver vi dotnet run.
20. november 2024

Red: 24. nov. 2024 | Pub: 20. nov. 2024 | #csharp
- Console.Write("Hello World!"); printer ord.
- Console.WriteLine("Hello World!"); printer ord og legger til ny linje.
  - Consoleer en klasse, og Write er en metode. Punktum i mellom klasse og metode kalles “member access operator”.
  - Parentesen kalles “method invocation operator”.
- Ord mellom anførselstegn kalles “sting literal”.
- C# krever semikolon for å fortelle at kommandoen skal avsluttes.
- Enkle anførselstegn 'A' indikerer “char”, altså én enkelt karakter. Kalles “character literal”.
- Hele nummer, “int literal”, skrives uten anførselstegn.
- Desimaltall, “floating point, har tre typer.
  - float: 6-9 tall. Bruker “literal suffix” f eller F 0.25F.
  - double: 15-17 tall. Ingen “literal suffix”. Tall med desimal og uten suffiks er automatisk en double.
  - decimal: 28-29 tall. Bruker suffiks m eller M 12.381m.
- Bool defineres som true eller false. Kalles “bool literal”.
- C# er “strongly typed language”. Det legges stor vekt på datatyper for å unngå bugs.
- var brukes for implisitt definisjoner av variabler. C# ser hva som følger etter likhetstegnet og låser typen for oss.
  - var message = "Hello" låses til “sting literal”.
  - var må initieres. Kan ikke ha tom definisjon som var message.

#csharp 17

#csharp ¹⁷